Arbeid på deltid

Formål

Å formidle deltakerne til ordinært arbeid mens de deltar i introduksjonsprogrammet, kan være effektivt måte å sikre overgang til arbeid.

Deltakere bør kombinere deltidsarbeid med kvalifiserende tiltak, for å sikre stabil tilknytning til arbeidslivet. Særlig kvinner med innvandrerbakgrunn er utsatt for ufrivillig deltid og ustabil tilknytning til arbeidslivet.

Formålet er å bistå deltakere i introduksjonsprogrammet med å få lønnet arbeid som en del av programmet, og tilby oppfølging til deltakere i jobb. Ved å være i jobb kan deltakerne få brukt kompetansen sin, bygget arbeidserfaring fra Norge og få en referanse for videre jobbsøking, mens de mottar lønn. Samtidig kan de få nødvendig oppfølging og støtte under arbeidsforholdet.

Målgruppe

Målgruppen for ordinært arbeid som del av introduksjonsprogrammet er deltakere i som kan ha særlig nytte av å få innpass i arbeidslivet så tidlig som mulig i kvalifiseringsløpet. Dette gjelder for eksempel:

• deltakere som har klare yrkes- eller utdanningsmål, og som gjennom ordinært arbeid kan bygge relevant kompetanse for videre tilknytning til ønsket bransje.
• deltakere som har behov for inntekt ved siden av for eksempel forberedende opplæring for voksne (FOV) eller videregående opplæring, og som har kapasitet til å ha en jobb i tillegg til opplæringen.
• deltakere som har utfordringer med å se seg selv som arbeidstaker. Det å få lønn og medfølgende rettigheter som arbeidstaker kan være svært positivt for opplevelsen av mestring og motivasjon for det videre kvalifiseringsløpet.
• deltakere som har lite formell kompetanse og/eller lite arbeidserfaring. Innpass i ordinært arbeid på deltid, med tilgang på oppfølging under arbeidsforholdet, kan utgjøre et viktig springbrett inn i det ordinære arbeidslivet.

Praktiske forberedelser 

Kartlegging og veiledning

En god match mellom deltakerens behov og en passende stilling forutsetter grundig kartlegging og veiledning. Kartleggingen og veiledningen bør bygge på tidligere gjennomført kompetansekartlegging og karriereveiledning. Innholdet i Karrierekompetanse-temaet innenfor elementet Livsmestring i et nytt landvil også kunne være relevant i denne sammenhengen.

CV og søknad

Deltakeren bør utarbeide CV og søknader, samt øve seg på kontakt med arbeidsgivere og intervjusituasjoner.

Bedriftsbesøk og jobbsmak

Bedriftsbesøk og jobbsmak i forkant kan være gode grep for å avklare hva slags stilling og arbeidsplass som passer, særlig dersom deltakeren er lite kjent med norsk arbeidsliv.

Informasjon

Programrådgiver bør gå gjennom regelverket for avkorting av introduksjonsstønaden ved arbeid, regler for skatt og skattekort, samt andre sentrale plikter og rettigheter knyttet til å være i jobb.

Metoder for å bistå deltakere med å få en stilling

Supported Employment (SE)

Det finnes flere metoder som faller inn under paraplybegrepet Supported Employment (SE). Tilnærmingen bygger på å få fram ressurser, muligheter og ferdigheter hos den enkelte arbeidssøker, og legger til grunn et sett etiske retningslinjene som skal følges på alle trinn i SE-prosessen:

Innenfor Supported Employment-metodikk, er selvbestemmelse og brukermedvirkning bærende prinsipper. Ved å tilrettelegge for brukermedvirkning øker mulighetene for at deltakeren kan ta hensiktsmessige valg. 

Praksis

Praksis er et mye brukt virkemiddel for å få arbeid. Når det er et uttalt formål med praksisen at målet er ordinært arbeid er det viktig at det foreligger en klar avtale med arbeidsgiver og deltaker om dette, samt en konkret plan for opplæringen i praksisperioden. Praksisperioden bør fortrinnsvis være kort, og med tydelige kriterier for eventuell forlengelse. Les mer om praksis her.

Jobbsnekring

Deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn vil kunne ha utfordringer med å få arbeid på ordinære vilkår, eller ved bruk av Navs virkemidler. Her kan jobbsnekring kan være et alternativ.

Jobbsnekring innebærer at kommunen eller annen arbeidsgiver skaper en stilling med utgangspunkt i kompetansen og behovene til deltakeren. Kompetansen som vektlegges trenger ikke nødvendigvis å være kunnskaper og ferdigheter. Det kan være nyttig å i stedet ta utgangspunkt i deltakerens personlige egenskaper og interesser, imens opplæring kan sikre mestring av de aktuelle arbeidsoppgavene og ferdighetene.

Jobbsnekring kan være et viktig virkemiddel for deltakere som har utfordringer med å se seg selv som arbeidstaker. Det å få lønn og medfølgende rettigheter som arbeidstaker kan være svært positivt for opplevelse av mestring og motivasjon i det videre kvalifiseringsløpet. En referanse fra en ordinær deltidsjobb vil trolig også oppfattes som mer relevant av en fremtidig arbeidsgiver enn en referanse fra praksis.

Kommunen kan også ha

• Intensjonsavtaler med bedrifter som jevnlig har behov for arbeidskraft. Det er viktig å vurdere på hvilket nivå avtalene bør inngås, slik at de oppleves mest mulig forpliktende for arbeidsgiveren.
• en «arbeidsgiverbank» med oversikt over arbeidsgivere, hvor informasjon om eventuelle intensjonsavtaler, erfaringene med tidligere samarbeid, og arbeidskraftbehovet til den enkelte arbeidsgiver registreres

Å gå i dialog med arbeidsgivere med utlyste stillinger og med Nav for å forhandle frem ansettelse gitt bruk av Navs virkemidler, kan også være en hensiktsmessig måte å gå frem på.

Oppfølging av deltaker og arbeidsgiver 

Tett og individuelt tilpasset oppfølging

Selv om deltakeren er i et ordinært arbeidsforhold vil det være nyttig med tett og tilpasset oppfølging av både deltaker og arbeidsgiver, for å sikre karriereutvikling og for å kunne fange opp og håndtere eventuelle utfordringer som måtte oppstå underveis i arbeidsforholdet. Målet er at deltakeren skal beholde jobben, og ha en positiv utvikling i arbeidslivet. En del av oppfølgingen bør rettes mot arbeidsgiveren. Dette handler blant annet om å trygge, støtte og veiledning til arbeidsgiveren ved behov, for at denne skal kunne følge opp deltakeren best mulig.

Norskopplæring

Det er viktig å sikre en tett sammenheng mellom norskopplæringen deltakeren gjennomfører og arbeidsforholdet. Det kan for eksempel være nyttig å gjennomføre noe norskopplæring digitalt, for å gjøre det enklere å kombinere arbeid og videre opplæring. 

Mentor

For mange arbeidsgivere kan mentor, eventuelt finansiert med mentortilskudd fra Nav være et viktig tiltak. En mentor kan både støtte deltakeren i opplæringen i arbeidsoppgaver, og ha en viktig rolle i deltakerens utvikling av norskferdigheter.

Mentoren vil få god kjennskap til deltakerens kompetanse og oppfølgingsbehov, og derigjennom identifisere behov for å sette inn kompetansehevende tiltak som kurs, sertifisering, eller andre tiltak for å styrke deltakerens ferdigheter. I tilfeller der deltaker har begrensede norskferdigheter kan det være en fordel at mentor har et felles språk med deltakeren i tillegg til norsk, men det er ikke avgjørende for at tiltaket skal være virkningsfullt.

E-læringskurset Språk i arbeid gir en nyttig innføring i rollen som fadder/mentor når det gjelder å støtte deltakeren i utviklingen av norskferdigheter.
Flere kommuner har også positiv erfaring med å arrangere jevnlige samlinger for arbeidsgivere og/eller mentorer, hvor disse kan utveksle erfaringer og ta opp eventuelle spørsmål.

Opplæring- og oppfølgingssplan

Om mulig bør kontaktpersonen i introduksjonsprogrammet, arbeidsgiver, deltaker og norsklærer skissere en opplæringsplan for oppfølgingen hvor de definerer utviklings- og støtteområder, støtten som skal gis, mål, delmål, ansvarsfordeling, tidsperspektivet, hyppigheten av kontakt, og på hvilken måte oppfølgingen skal foregå. 

Lørenskog kommune har utarbeidet denne opplæringsplanen for praksis i barnehage, som kan være til inspirasjon for deltakere som har arbeid på deltid.