Arbeidsrettede introduksjonsprogram for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse

Formål

Formålet med et arbeidsrettet introduksjonsprogram er at deltakeren får rask tilknytning til arbeidslivet. Innholdet i programmet skal gi deltakeren de verktøyene de trenger for komme i arbeid. 

 Målgruppe 

Arbeidsrettet introduksjonsprogram er aktuelt for deltakere i introduksjonsprogrammet som har 

• fullført videregående opplæring, men også er aktuelt for deltakere med lavere utdanning
• arbeid som sluttmål
• behov for veiledning, oppfølging og opplæring fra kommune og Nav for å sikre en god overgang til arbeid 

Hva er et arbeidsrettet introduksjonsprogram? 

Et arbeidsrettet introduksjonsprogram skal bestå av innhold som bidrar til at deltakeren tidlig får nødvendig kompetanse for å kunne delta i det norske arbeidslivet. 

De midlertidige endringene i integreringsforskriften har krav om at introduksjonsprogrammet for deltakere med kollektiv beskyttelse skal bestå av minst 15 timer i uken med arbeidsrettet innhold. Dette gjelder fra den fjerde måneden i programmet. 

Minstekravet kan oppfylles ved 

• praksis på en arbeidsplass 

• arbeid på deltid 

• korte yrkes- eller bransjekurs 

• arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav 

Denne listen er ikke uttømmende, så andre tiltak kan også være aktuelle.   

Introduksjonsprogrammet til fordrevne fra Ukraina kan foregå på deltid. Det er kun ved kapasitetsutfordringer av i kommunen at det kan tilbys deltidsprogram. Ved deltidsprogram på inntil 60 prosent av fulltid, kan kommunen sette ned minstekravet til arbeidsrettet innhold fra 15 til 10 timer i uken i gjennomsnitt.   

For å finne det riktige tiltaket for akkurat din deltaker er det viktig med et nært samarbeid med Nav og voksenopplæringen. I tillegg kan kommunen selv være en pådriver for å opprette tilbud. Kommunen kan alene eller sammen med andre kommuner kjøpe bransjekurs, oppfølgingstiltak eller andre tiltak som kan bidra til rask overgang til arbeid. Kommunen er ofte en stor arbeidsgiver og kan etablere egne praksisplasser, eller bidra til å skaffe i privat sektor. Korte opplæringsløp for å kunne arbeide som assistent i barnehage- og skolesektoren eller helse- og omsorgssektoren, er et eksempel på tiltak kommunen selv kan gjennomføre.

Sammen om språk

Norskopplæringen kan kombineres med andre kvalifiserende tiltak, og arbeidsplassen bør i større grad brukes som kvalifiseringsarena. På arbeidsplassen kan deltakere bli kjent med norsk arbeidslivskultur og praktisere norsk i jobbsammenheng. 

Tidligere var det praksis i mange kommuner at deltakerne skulle være på et ganske høyt norsknivå før de gikk ut i praksis eller arbeid. Nå er det en sterkere forventning om at mange skal tidlig ut i praksis, eller begynne å arbeide mens de enda snakker relativt lite norsk. Dette kan utfordre blant annet samarbeidet med arbeidsgivere, som gjerne ønsker et visst norsknivå hos deltakere som de tar imot på praksis. 

Kommunen kan bidra med å videreformidle og oppfordre arbeidsgivere til å tørre å tenke litt annerledes enn tidligere. Kommunen kan også informere deltakere og arbeidsgivere om at norskopplæringen kan fortsette parallelt med praksis og etter hvert ordinært arbeid. Dette kan være med å bidra til å redusere språkbarrierene for ukrainske flyktninger på vei inn i det norske arbeidslivet. Et tett samarbeid mellom voksenopplæringen og flyktningenheten er viktig for å få til dette i praksis.

Samarbeid mellom kommunen og Nav

 Nav har god arbeidsmarkedskunnskap. Med sitt nettverk av arbeidsgivere vil Nav kunne gi rekrutteringsbistand og øke sjansen for en god jobbmatch. Nav kan også være en ressurs i kartleggingen av flyktningens ressurser når det kommer til deltakelse på arbeidsmarkedet. 

Det er også mulig å ta i bruk kvalifiseringstiltak i regi av kommune, arbeidsgiver eller gjennom Navs opplæringstiltak. 

Et samarbeid mellom kommune og Nav bør starte så tidlig som mulig i introduksjonsprogrammet. For å etablere et godt samarbeid anbefaler vi dere å ta i bruk veilederen for samarbeid mellom kommunen og Nav. 

Samarbeid med arbeidsgivere 

Arbeidsgiverne er en av de mest sentrale medspillerne for at deltakere skal få innpass i arbeidslivet.  

I tillegg til å samarbeide om norskopplæring kombinert med praksis eller ordinært arbeid, er der flere ting som kommunen bør legge til rette for i samarbeidet med arbeidsgiver: 

Arbeidslivskunnskap

Flyktninger som kommer raskt ut i jobb vil kunne ha lite eller ingen kjennskap til krav, forventninger, rettigheter og plikter som arbeidstaker i Norge. Det kan derfor være nødvendig å gi mer informasjon om regler og normer i norsk arbeidsliv. Mange kommuner har utviklet egne opplegg rundt arbeidslivskunnskap rettet mot deltakere i introduksjonsprogrammet. Kommunen kan også ta utgangspunkt i HKdir sin nettressurs samfunnskunnskap.no sin side om arbeidsliv. Arbeidstilsynet har samlet viktig informasjon på sine nettsider, og ulike filmer på ukrainsk rettet mot flyktninger som kommunen kan oppfordre flyktninger med lite kjennskap til norsk arbeidsliv å sette seg inn i. 

Fast kontaktperson

Kommunen bør legge til rette for én kontaktperson for arbeidsgiver, for spørsmål og veiledning i den perioden deltakeren er i det arbeidsrettede tiltaket. 

Økonomisk kompensasjon

Det finnes flere ordninger for økonomisk kompensasjon og rådgivning som arbeidsgivere bør få informasjon om. Dette er for eksempel lønnstilskudd og mentortilskudd. 

Veiledning til arbeidsgivere

 Det finnes også veiledning til arbeidsgiver som både kommunen selv som arbeidsgiver og privat næringsliv, bør få informasjon om. Nettsiden MIKA (Mangfold – Inkludering – Kompetanse – Arbeidsliv) synliggjør arbeidet med og for økt etnisk mangfold i arbeidslivet. Arbeidsgivere vil her få tilgang til faglig kunnskap basert på forskning, praktiske prosjekterfaringer og gode eksempler på tiltak som fremmer etnisk mangfold på arbeidsplassen.