Korte bransjekurs

Formål

Formål med et kort bransjekurs kan være å

• forberede og gi deltakerne forsmak på et yrke eller en bransje
• gi deltakerne opplæring og eventuelt nødvendige sertifiseringer i et yrke eller en bransje for å kunne få ordinært arbeid
• forberede en mulig videre formell fag- og yrkesopplæring
• gi innføring i yrkes-/bransjespesifikt språk, arbeidslivskunnskap og -kultur

Målgruppe

Aktuelle målgrupper for korte bransjekurs er særlig deltakere

• som skal ha korte opplæringsløp
• med yrkesfaglig utdanning eller arbeidserfaring fra hjemlandet som har behov for å lære om bransjen og fagspråket i Norge
• deltakere som ønsker arbeid i ufaglærte yrker
• deltakere som har som mål å delta i ordinær fag- og yrkesopplæring på sikt

Hvordan legge tilrette for god kvalitet?

Kartlegging av eksisterende tilbud og tidligere erfaringer

Kommunen bør kartlegge eksisterende tilbud lokalt og regionalt, og mulighetene for å tilpasse disse for den aktuelle målgruppen. En bør også gjøre seg kjent med erfaringene med tilbud av korte bransjekurs for målgruppen andre steder.

Avklare behovet for arbeidskraft og kompetanse

Fylkeskommunens planer for kvalifisering av innvandrere er et godt utgangspunkt for utvikling av et kort bransjekurs. Planene skal bidra til at flere innvandrere deltar i arbeidslivet, og skal omfatte tiltak for å kvalifisere innvandrere til å møte regionale kompetansebehovet. Kommunen bør også støtte seg på Navs kunnskap om behov og muligheter i det lokale arbeidsmarkedet. 

Kommunen, og ev. samarbeidspartnere, bør også hente innspil fra bransjer og aktuelle arbeidsgivere om hva de vektlegger av de rekrutterer, når det gjelder kompetanse, ferdigheter og personlige egenskaper. 

Kartlegging av potensielle samarbeidspartnere 

Kommunen bør kartlegge hvilke aktører som kan være samarbeidspartnere. Aktuelle sentrale samarbeidspartnere er arbeidsgivere, Nav, fylkeskommunen og tilbyder av norskopplæring. Kommunen bør kartlegge hvem som:

• kan tilby bransje-/yrkesfaglig innhold
• kan tilby norskfaglig innhold, og om det kan tilrettelegges for fleksibel og arbeidsrettet norskopplæring
• kan rekruttere konkrete arbeidsgivere å samarbeide med både om opplæringen, og med hensyn til formidling til arbeid
• kan kartlegge kandidater til kurset
• kan finansiere de ulike delene av kurset, inklusive læremidler, nødvendig utstyr, kurs/sertifikat, eventuell faddergodtgjørelse, reisepenger etc.
• bør ha ansvar for de konkrete avtalene mellom deltakeren, kurstilbyderen og arbeidsgivere om arbeid/praksis
• har forsikringsansvar for deltakerne under de ulike delene av kurset
• har ansvaret for oppfølging deltakerne og arbeidsgiverne
• bør ha ansvar for å tilby etteroppfølging til deltakere som kommer i arbeid som et resultat av deltakelse på kurset

Organisering og samarbeid

Klare samarbeidsavtaler

De som samarbeider om korte bransjekurs bør ha skriftlige samarbeidsavtaler seg imellom som definerer oppgaver og ansvarsområder. Aktuelle samarbeidende aktører er oftest et utvalg av disse:

• enheten med ansvar for introduksjonsprogrammet i kommunen
• Nav
• voksenopplæringen
• fylkeskommunen
• nabokommuner (interkommunalt samarbeid)
• private eller ideelle tiltaksarrangører
• samarbeidsorgan (tidligere opplæringskontor)
• næringsforeninger
• sosiale entreprenører
• kommunen som arbeidsgiver
• private arbeidsgivere
• frivillige organisasjoner

Se veileder om samarbeid mellom kommunen og NAV om introduksjonsprogrammet for mer informasjon. 

Kartlegging av kandidater

Kartlegg kandidatene for å vurdere om de er i målgruppen for kurset. Kartleggingen bør bygge på tidligere kompetansekartlegging og karriereveiledning, og vektlegge:

• forkunnskaper, relevant erfaring og interesse 
• tidligere arbeidserfaring 
• utdanning og annen formell kompetanse som er relevant , for eksempel nødvendige sertifikater
• norskferdigheter (lese, lytte, muntlig, skriftlig).
• digitale ferdigheter som kreves generelt i bransjen eller for å utføre spesifikke arbeidsoppgaver
• andre kommunikasjonsferdigheter og grunnleggende ferdigheter som vektlegges av bransjene/arbeidsgivere
• eventuelle helseutfordringer og muligheter for tilrettelegging
• mulige begrensninger for arbeid innenfor yrket/bransjen/faget, for eksempel mulig arbeidstid, eller kulturelle eller religiøse hensyn

Innhold og metoder tilpasset formål og målgruppe

Innholdet i kurset og metodene som brukes må være i tråd med formålet med kurset og tilpasset målgruppens forhåndskunnskaper og deltakernes norskferdigheter. Generelt bør kurset:

• bygge på kompetansemål fra aktuelle læreplaner i fag- og yrkesopplæringen, og krav og innspill fra bransjen/arbeidsgivere
• arbeidslivskunnskap
• digitale ferdigheter basert på behovet i bransjen
• andre grunnleggende ferdigheter ut fra behovet i bransjen

Legg vekt på praktisk og arbeidsnær opplæring, fortrinnsvis gjennom praksis eller om mulig, ordinær jobb.

Kursplan

Kurset bør ha en konkret plan for opplæringen som vektlegger bransjens behov for kompetanse. Kursplanen bør definere og beskrive og som skal oppnås i kurset. Kursplanen bør knyttes til utvalgte kompetansemål fra aktuell læreplan for fag- og yrkesopplæringen, særlig for deltakere som har som mål å øke sin formelle kompetanse gjennom fag- og yrkesopplæring, i tråd med de nye utdanningsveiene som finnes for voksne etter innføringen av modulstrukturerte læreplaner. 

Tett oppfølging

Det bør være tett og individuelt tilpasset oppfølging av kursdeltakernes faglige progresjon under hele kursperioden. Tett oppfølging innebærer at  programrådgiveren, læreren, deltakeren og arbeidsgiveren jobber systematisk med progresjonen på kurset i tråd med deltakerens læringsmål, og samarbeider for å skape en sammenheng mellom læringen på ulike læringsarenaer.  Deltakerne bør også om mulig ha en fadder eller mentor på arbeidsplassen.

Opplæringsplan

Alle deltakerne bør ha skriftlige individuelle opplæringsplaner med definerte læringsmål. Lørenskog kommune har utarbeidet denne opplæringsplanen for praksis i barnehage, som kan være til inspirasjon.

Dokumentasjon

Den som tilbyr kurset bør sørge for at alle deltakere får kompetansebevis, sertifikat eller annen dokumentasjon på kursdeltakelsen og måloppnåelsen med utgangspunkt i læringsmålene definert i de individuelle opplæringsplanene. Kurset kan også avsluttes med eksamen/prøve og/eller realkompetansevurdering i samarbeid med fylkeskommunen.

Tilbud om etteroppfølging

Deltakere som har kommet i arbeid etter et kurs, bør tilbys etteroppfølging for å sikre at de beholder og har en positiv karriereutvikling i jobben. De involverte aktørene må avklare hvem som skal ha ansvaret for de ulike delene av den videre oppfølgingen av den enkelte deltaker.