Entreprenørskap

Formål

Opplæringen i entreprenørskap skal vise deltakerne hvor de kan hente informasjon og bistand, og gi deltakere kompetanse om risiko og et realistisk bilde av hvilken egeninnsats som kreves for å starte bedrift i Norge.

Deltakeren skal få kunnskap om hvilke muligheter som finnes, og hvordan bygge et nettverk som kan bistå i etableringen av egen bedrift.

Målgruppe

Målgruppen for opplæringen i entreprenørskap er 

• deltakere som er motivert og ønsker å starte egen bedrift 
• deltakere som er på et godt A2-nivå, helst B1 nivå når det gjelder å lese, lytte og snakke
• deltakere som behersker engelsk eller andre språk som er relevante for bransjen de skal starte bedrift i
• deltakere som behersker digitale verktøy

Hvordan legge til rette for god kvalitet?

Flyktningtjenesten som bør koordinere opplæringen i entreprenørskap, og underveis koble på relevante aktører som kan bidra.  IMDi anbefaler at personer med særlig kompetanse på entreprenørskap bør trekkes inn i opplæringen. FLyktningtjenesten bør begynne med en kartlegging av hvilke ressurser som finnes lokalt, for eksempel karrieresenter, næringsforeninger, etablerersenter og enkeltpersoner for å inngå et samarbeid.  

Eksempel på aktører som kan bidra er:

• lokalt næringsliv, som kan bidra med for eksempel veiledere, bedriftsbesøk, hospiteringsplasser og gründerfortellinger. opplæringen..
• etablerte gründere med minoritetsbakgrunn kan stille som veiledere og forteller om sin egen gründerreise. Deltakere kan også, som en del av introduksjonsprogrammet, hospitere hos relevante gründere, med eller uten minoritetsbakgrunn.

De faglige anbefalingene er delt inn i to deler:  

Del 1: Individuell veiledning om entreprenørskap

Å starte en bedrift i Norge kan være annerledes enn det er i landet deltakeren kommer fra. Det er derfor viktig å gi en kort innføring i hva som skal til for at en idé om å starte egen bedrift, kan realiseres. Bruk gjerne veiledningsmetodikk med reflekterende spørsmål slik at deltakerens ideer ikke parkeres, men kan utforskes videre. Personlig egnethet viktig, som gjennomføringskraft og evne til å løse utfordringer, se muligheter, lytte, lære og justere. Entreprenørskap kan læres.

Vi anbefaler å

• identifisere gründerspirer og avdekke gründertalent. Kartlegg deltakerens motivasjon ved stille åpne spørsmål for å få frem historien bak ønsket om å starte egen bedrift.
• kartlegge deltakerens erfaring og kunnskap om entreprenørskap. Har deltakeren erfaring med å starte og drive egen bedrift fra tidligere? Er denne erfaringen overførbar til norske forhold?
• finne frem til ressurser og nettverk hos deltakeren. Det er også viktig med informasjon om hva det innebærer økonomisk å starte egen bedrift. Dersom deltakeren ønsker å starte egen bedrift, bør det avklares hva deltakeren selv kan gjøre, og hvilke aktører som er aktuelle å kontakte for å få nødvendig hjelp.

Del 2: Undervisningsopplegg om entreprenørskap

Formålet er å gi en generell orientering om å starte egen bedrift. Deltakerne skal både gis et realistisk bilde av hva det innebærer, og et godt grunnlag for å innhente mer informasjon og bygge nettverk. Temaene under er satt opp i anbefalt rekkefølge. Tidsbruken er vanskelig å estimere, det vil avhenge av gruppestørrelse, utdanningsnivå og nivået i norsk, i tillegg til hvor grundig man går inn på hvert enkelt tema. Gjennomføringen innebærer en del planlegging og koordinering med andre aktører.

Fordeler og ulemper ved å starte bedrift

Temaet handler om at deltakerne skal få anledning til å snakke om utdanning og arbeidserfaring som en mulig vei til å etablere en bedrift. La deltakeren selv kjenne på om bedriftsetablering er det rette, det er viktig å ikke drepe motivasjonen i startfasen med fakta og lister.

Karrieresentre eller Nav bidrar til å belyse tematikken. Historier om ekte eller fiktive personer kan illustrere hovedpoengene.

Fra idé til bedrift- byggeklossene

Temaet handler om

• bedriftens tilbud og konsept
• forretningsmodellen
• kunder og målgrupper

Målet er at deltakeren skal kunne forklare hva som ligger i begrepene konsept, forretningsmodell og målgrupper.

Temaet skal kun gi en smakebit på det som må behandles grundigere i en eventuell påfølgende del eller tilbys i det ordinære virkemiddelapparatet. Vi anbefaler å bruke en reell eller fiktiv fortelling for å illustrere veien fra idé til en bedrift.

Kulturforståelse og formelle krav

Temaet handler om

• hvordan næringslivet fungerer i Norge
• kultur og forretningskultur lokalt og nasjonalt
• etikk og bedriftskultur
• ulike selskapsformer
• skatt og merverdiavgift
• HMS og arbeidsgiveransvar
• lover og regelverk

Næringslivet i Norge: For å skape refleksjon om hvordan næringslivet fungerer i Norge, anbefaler vi å løfte fram sentrale problemstillinger:

• Hvilke normer og regler gjelder for hvordan man skal behandle kollegaer, ledere og ansatte.
• Hvordan drive kundebehandling? Hvilke egne erfaringer har deltakerne?
• Se på forskjellene mellom ulike land og mellom bransjer og bedrifter i Norge. Det generelle om næringslivet kan finnes i samfunnskunnskapsfaget.

Ulike selskapsformer: Deltakerne får en innføring i ulike selskapsformer, som enkeltpersonforetak, aksjeselskap og ideelle organisasjoner. Målet er at deltakeren skal kunne forklare hva de mest vanlige organisasjonsformene er, og få innsikt i hvilke plikter og hva slags ansvar man har ved de forskjellige organisasjonsformene. Vi anbefaler diskusjoner i gruppe der oppgaven er å sette opp eksempelvis fordeler og ulemper ved et enkeltpersonforetak.

Skatt og merverdiavgift (mva.): Deltakerne skal lære om hvorfor vi betaler skatt og mva. Hva får en bedriftseier og en innbygger tilbake igjen, og hva er annerledes enn i andre land? Konsekvensene av å ikke følge de relevante reglene for skatt og mva. må også tematiseres. Et forslag er å lage illustrasjoner over hvordan pengene strømmer inn via skatter og avgifter og tilbake til innbyggerne.

HMS og arbeidsgiveransvar: Deltakerne skal lære om hva som er konsekvensene av å ikke følge reglene for helse, miljø og sikkerhet (HMS), og hva et arbeidsgiveransvar innebærer. HMS-kravene er i hovedsak et arbeidsgiveransvar. Til formidlingen av dette anbefaler vi at en bruker nettsider fra Arbeidstilsynet, oversettelsesverktøy og eksempler på lovbrudd fra media.

Lover og regelverk: Deltakerne skal lære å finne autoriserte kilder som Lovdata, Altinn og Enhetsregisteret. Vi anbefaler å gjennomgå arbeidsmiljølovens sentrale bestemmelser. Loven er oversatt til engelsk, utdrag finnes også på andre språk.

Digitale verktøy og ressurs

Det digitale Norge: Temaet skal forberede deltakerne på hva som kreves av digitale ferdigheter for den som har egen bedrift. Det er viktig å la deltakerne selv beskrive hva de selv trenger av mer opplæring eller hjelp for å kunne starte opp. Vi anbefaler å gi en presentasjon av hvordan man registrerer et selskap digitalt, av for eksempel digitale skjemaer ved import, og mulighetene for å markedsføre via Internett. Deltakerne bør få trene på å bruke oversettelsesverktøy og fagordlister.

Bedriftsetablering: Deltakerne skal få hjelp til å finne nettsteder med informasjon om bedriftsetablering. De skal lære å snakke om og vise eksempler på hvor man får hjelp, og hvem man får hjelp fra. Virkemiddelapparatet for etablerere finnes allerede, men tilbudet er uoversiktlig, og deltakerne bør få en gradvis innføring. Vi anbefaler å øve på å fylle ut skjema på papir og på nett.

Kildekritikk: Det er viktig at deltakerne lærer å være kildekritiske. Gi deltakerne eksempler på når de skal være kritiske til informasjonskilder, og hvordan de kan dobbeltsjekke informasjonen.

Samarbeid og nettverksbygging

Nettverk: Under nettverksbygging og bruk av nettverk skal deltakerne lære å reflektere rundt egne nettverk i Norge og internasjonalt. De skal kunne snakke om mulige relevante samarbeidspartnere både lokalt, regionalt og nasjonalt.  Vi anbefaler at deltakeren kan tegne opp sitt eget nettverkskart og hvem som kjenner hvem.

Mentorordninger: Deltakerne skal kunne reflektere rundt hva en mentor er, og hva de kan forvente av en mentor. Vi anbefaler å gå gjennom de ulike mentorordningene som finnes.

Meg som gründer

Vi anbefaler at deltakerne får reflektere rundt hva som er viktige egenskaper for en gründer. Ved å forstå hva som kreves, er det lettere å finne ut om man har tilstrekkelig motivasjon og ferdigheter.

Gi inspirasjon og realitetsorientering om hva som skal til for å lykkes. Ved å bruke gründerfortellinger kan en vise til konkrete eksempler. Vi anbefaler at man inviterer gründere, gjerne med innvandrerbakgrunn og fra lokalmiljøet, til å fortelle sine historier, både de positive og negative erfaringene.

Vi anbefaler å etterfølge presentasjoner og videoer med en åpen diskusjon og /eller caseoppgaver.

Hvem kan bistå om man vil starte egen bedrift?

Oxford Research har kartagt hvilke tilbud om etablereropplæring innvandrere som ønsker å starte egen bedrift, kan benytte seg av per i dag. Kartleggingen dekker tilbud som retter seg mot innvandrere, og ordinære tilbud som er tilgjengelige for alle, som innvandrere også kan benytte seg av. Last ned og les mer om funnene i rapporten her. 

Etablerertjenesten i kommunen

• tilbyr kurs, rådgiving, nettverk og møteplasser hvor gründer møter gründer
• er et første kontaktpunkt i kommunen for de som ønsker å etablere egen bedrift
• kan bidra til at idéeiere og gründere ikke blir sendt rundt fra aktør til aktør i møte med det offentlige
• har henvisningskompetanse

Navnet på tjenestene varierer fra kommune til kommune og kan være lagt til et interkommunalt selskap.

Førstelinjen for næringsutvikling i kommunen

Førstelinjen for næringsutvikling i kommunen har oversikt over næringslokaler, løyver, kapital (kommunal) og nettverk.

Kunnskapsparker og næringshager

• ønsker å komme i kontakt med gründerspirer som har gode, innovative forretningsideer
• kan være temabaserte innenfor for eksempel kultur, film, maritim, helse, IT-teknologi, reiseliv eller sosialt entreprenørskap
• tilbyr nasjonale og internasjonale nettverk, møteplasser, kurs og lokaler
• har kunnskap nok til å kunne henvise innovative gründertalenter

Kontorfellesskap

Det finnes flere kontorfellesskap i kommunene med kontorer og møterom for utleie og tilgang til nettverk. Kommunene og fylkeskommunen har oversikt over hva som finnes i regionen

Innovasjon Norge

• gir digital hjelp og har en gründertelefon for gründere i en tidlig fase
• jakter etter de mest ambisiøse gründerne og de mest bærekraftige etableringene
• kan tilby innovative oppstartsbedrifter, finansiering, mentorer og rådgiving
• har ulike verktøy for sosialt entreprenørskap med oversikt over førstelinjetjenesten i kommunen

Brønnøysundregistrene

• er en nasjonal nettside og gratis telefontjeneste med informasjon om å starte og drive bedrift
• gir innsikt i problemstillinger som møter etablerere
• tilbyr informasjon på flere språk og har en egen personavklaringsmodul