Praksis

Formål

Praksis skal støtte opp under de langsiktige målene i integreringsplanen til deltaker. Formålet med praksisen skal avgjøre praksisens lengde, innhold og metode.

Deltakere har ulike forutsetninger, og har ulike opplæringsbehov underveis i kvalifiseringsløpet. Formålet med praksis kan derfor være forskjellig for ulike deltakere, men også for samme deltaker i ulike perioder.

Eksempler på ulike formål med praksis er:

• å praktisere norsk i arbeidslivet samtidig som de deltar i norskopplæring
• å koble teoretisk kunnskap og praksis innenfor et yrke eller fag
• å styrke grunnleggende ferdigheter
• å få kartlagt kompetanse og arbeidsevner, og videre kvalifiserings- og tilretteleggingsbehov
• «Jobbsmak»; kort praksis som gir deltaker et innblikk i ulike bransjer og yrker i Norge for å bli kjent med egne interesser, muligheter og forutsetninger
• å vise fram sin kompetanse for en arbeidsgiver og få ordinær jobb
• å videreutvikle sine norskferdigheter og annen kompetanse opp til et gitt nivå for å bli ansatt hos en aktuell arbeidsgiver
• å få arbeidserfaring og en referanse
• å styrke nettverket sitt
• å tilegne seg kunnskap om normer og regler i arbeidslivet, og norsk arbeidslivskultur

Målgruppe

 Alle deltakere i introduksjonsprogrammet kan være i målgruppen for praksis.  

Hvordan legge til rette for god kvalitet? 

Forberedelser 

Det er viktig å avklare formålet med praksisen, slik at tiltaket er relevant og praksisperioden meningsfylt. Opplæringen i praksis må ses i sammenheng med kompetansekartlegging og øvrig kartlegging, karriereveiledning og deltakerens sluttmål for introduksjonsprogrammet.

Før praksis bør derfor deltaker, arbeidsgiver, ansvarlig for introduksjonsprogrammet og norsklærer møtes for avklare formål og rammer, og definere læringsmål for praksisperioden. De bør også avtale oppfølging av både deltaker og arbeidsgiver, og og eventuelle planer for før- og etterarbeid. Forberedelsesfasen kan etter behov inneholde undervisning, samtaler og andre læringsforberedende aktiviteter individuelt og/eller i grupper.

Brukermedvirkning

Deltakeren må være involvert i hele prosessen: forberedende fase, gjennomføringen av praksis, eventuell etteroppfølging og evaluering av tiltaket. skal brukes tolk ved behov.

Koordinering

Samarbeid mellom involverte aktører er viktig når deltakere er i praksis. Det gjelder uavhengig av hvordan introduksjonsprogrammet er organisert i kommunen. Ansvarlig for introduksjonsprogrammet skal koordinere samarbeidet gjennom hele praksisperioden.

Involverte aktører bør blant annet samarbeide om:

• å gjennomføre møte med arbeidsgiver, deltaker og norsklærer før oppstart av praksis for å definere læringsmål for praksisperioden.
• å utarbeide praksisavtale og opplæringsplan.
• å sette mål for utvikling av norskferdigheter.
• å avklare hvordan oppfølgingen under praksisen skal foregå.
• å informere og involvere norsklæreren i oppfølgingen av deltaker.
• å forberede deltakeren på praksisperioden gjennom individuelle samtaler og/eller gruppebasert opplæring.
• å avklare behov for og ønske om oppfølging etter avsluttet praksis, dersom praksisen fører til ordinært arbeid.
• å evaluere samarbeidet mellom de ulike aktørene underveis og etter avsluttet praksis.

Forankring

Samarbeid om praksis kan forankres i samarbeidsavtalen/-rutinene som kommunen og NAV-kontoret er anbefalt å inngå/utarbeide. Se veileder om samarbeid mellom kommunen og NAV om introduksjonsprogrammet. 

Ressurser til oppfølging

Enheten med ansvar for introduksjonsprogrammet må sette av tilstrekkelige ressurser til å kunne tilby den nødvendige oppfølgingen av deltakerne og samarbeidspartnere under praksis. Tett oppfølging av deltakeren, og tett samarbeid mellom de involverte aktørene, særlig mellom programrådgiver, norsklærer og arbeidsgiver er avgjørende for at praksis skal være et nyttig tiltak.

Enheten som har ansvar for introduksjonsprogrammet bør også sette av tilstrekkelige ressurser til å kunne tilby nødvendig oppfølging av tidligere deltakere, deres arbeidsgivere og eventuelt andre samarbeidspartnere. Dette er en god prioritering for å sikre at deltakeren beholder og utvikler seg i jobben, og minsker deltakerens behov for offentlige tjenester på sikt.

Bruk av NAVs virkemiddelapparat 

Det bør være dialog med Nav om det er hensiktsmessig og mulig for deltaker at Navs tiltak og virkemidler blir brukt i praksisperioden, for eksempel inkluderingstilskudd og/eller mentortilskudd.

For å benytte tiltakene må deltakerens praksis være registrert i Nav som tiltaket arbeidstrening.

Tematikk og innhold 

Relevant og tilpasset læringsmål for praksisperioden 

Involverte aktører må sammen med deltaker definere relevante og tilpassede læringsmål for praksisperioden. Målene må henge sammen med formålet med praksisen.

Målene kan være knyttet til

• norskferdigheter
• arbeidsoppgaver/yrke
• arbeidslivskunnskap
• grunnleggende ferdigheter
• kompetansemål fra fag- og yrkesopplæringen

En norsklærer som kjenner deltakerens nivå på de ulike delferdighetene (skrive, lese, muntlig og lytte), bør sammen med deltakeren, programrådgiver og arbeidsgiver definere konkrete læringsmål knyttet til norsk språk for praksisperioden, hvilke ferdigheter fra læreplanen som skal være i særlig fokus i praksisperioden. Læringsmålene i norsk må bygge på kompetansemål fra læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og være tilpasset deltakerens norsknivå i de ulike delferdighetene.

Uavhengig av deltakerens nivå på norskferdigheter bør deltakeren ha læringsmål for norskferdigheter som knyttes til de andre læringsmålene under praksisperioden.

Tilrettelegging for læring på praksisplassen 

For å kunne nå læringsmålene som er definert for praksisperioden, er deltakeren avhengig av støtte og tilrettelegging for læring på praksisplassen. Leder og kolleger på praksisplassen kan gjøre en stor forskjell, uten at dette behøver ta så mye ekstra tid i det daglige. Praksisplassen må først og fremst gi mulighet for å praktisere norsk språk og tilby meningsfylte arbeidsoppgaver som kan bidra til at deltakeren når læringsmålene sine. Arbeidsgiver må være villig til å sette av tilstrekkelig ressurser til å gi opplæring og oppfølging som gjør at deltakeren når sine mål under praksisperioden.

Samarbeid med arbeidsgiver bør være forankret hos ledelsen på praksisplassen. Det er også viktig at alle ansatte vet hvorfor de har en deltaker i praksis, hva som forventes av deltakeren, og hva som forventes av arbeidsgiveren og de ansatte.

Alle deltakere som er i praksis, bør ha en fast kontaktperson på arbeidsplassen. Dette bør være en person som jobber tett på deltaker, som har kontakt med lærer og/eller programrådgiver underveis, kan gi innføring i arbeidsoppgaver, legge til rette for at deltakeren skal lære mest mulig norsk, og støtte deltakeren gjennom små og store utfordringer. Det er viktig at denne personen får opplæring, og det anbefales å gjennomføre e-læringskurset Språk i arbeid.

Tett og individuelt tilpasset oppfølging

For å sikre progresjon og identifisere eventuelle utfordringer underveis i praksisperioden, er tett og individuelt tilpasset oppfølging av deltaker og arbeidsgiver viktig. Oppfølgingen må være i samsvar med formålet eller formålene for praksisperioden, læringsmålene som er definert før oppstart, og det som er mest hensiktsmessig for den enkelte deltaker og arbeidsgiver.

Programrådgiver, lærer, deltaker og arbeidsplass må samarbeide for å skape en sammenheng mellom læringen på praksisplassen og i klasserommet. Arbeidsgiver bør også få oppfølging for å trygge og støtte arbeidsgiveren i å følge opp deltakeren best mulig under praksisperioden.

Norsklæreren trenger ikke nødvendigvis å reise ut på praksisplassen for å undervise den enkelte deltakeren, men bør jobbe systematisk for at erfaringene deltakerne har med norsk språk på arbeidsstedet blir tatt inn i undervisningen. I tillegg bør norsklæreren legge til rette for at det som gjennomgås og øves på i klasserommet blir brukt og øvd på ute i praksis på en systematisk måte.

Dokumentasjon

Deltakeren bør få en attest fra arbeidsgiver når praksisperioden er slutt.

Arbeidsgiver, ansvarlig for introduksjonsprogrammet og norsklærer bør samarbeide om attesten, som bør ta utgangspunkt i læringsmålene for praksisperioden.

Dokumentasjonen skal synliggjøre deltakerens erfaring og kompetanse for fremtidige mulige arbeidsgivere, realkompetansevurdering, praksiskandidatordningen eller opptak til studier.

Attesten bør inneholde informasjon om

• timeantall og tidsperiode
• arbeidsoppgaver i praksisperioden
• opplæring deltakeren har fått
• hvilke ev. læringsmål deltakeren har oppnådd

Man bør også ta opp med arbeidsgiveren om denne kan være muntlig referanse overfor andre arbeidsgivere i fremtiden.

Etteroppfølging

Dersom praksisperioden fører til tilbud om ordinært arbeid, bør programrådgiver avklare med deltaker og arbeidsgiver om det er behov for etteroppfølging og hvordan etteroppfølgingen skal foregå.

Dersom deltakeren fortsetter i introduksjonsprogrammet og/eller norskopplæring etter å ha fått arbeid, bør norsklærer fortsette å jobbe for at erfaringer med norsk språk på arbeidsstedet, blir tatt inn i undervisningen, og at det som gjennomgås i klasserommet blir brukt på arbeidsplassen.