Ny hverdag i Norge
Publisert: 06. mars 2025
Her finner du forslag til kursopplegg og case-oppgaver for de 10 obligatoriske timene og for et utvidet tilbud til temaet migrasjonsprosessen. Det er opp til kommunene å velge ut hva som passer til den aktuelle gruppen innenfor gitt timeramme.
Hva er et godt liv og hva gir trivsel?
Etter at formålet og målene er presentert, innleder du til samtale om hva som er et godt liv, og hva som gir trivsel. Det kan være aktuelt å vise til eller bygge videre på temaer fra forrige kursøkt.
Ta utgangspunkt i deltakernes hjemland. Hva ga dem trivsel? Tegn et stort hjerte på tavla, og fyll ut ettersom deltakerne gir respons. Det kan være trygghet, familie, venner, bruk av eget språk, jobb, skolegang, mat, lukter, hjembyen, gatene, aktiviteter med mer. Tegn deretter et nytt hjerte på den andre siden av tavla, og spør hva deltakerne tenker skal til for å trives og få et godt liv i Norge. Kan noe av det samme skape trivsel i deres nye hjemland, eller vil det være andre ting som vil kunne skape trivsel? For eksempel trygghet, familie, venner, god helse, interesser/hobbyer, sosiale sammenhenger, jobb, studier, at barna har det bra, at familien i hjemlandet har det bra med mer. Hva blir broen over fra det ene hjertet til det andre?
La flere case gå som en rød tråd gjennom timene. Gjennom historiene til fiktive personer som deltakerne trolig kan identifisere seg med, blir de anbefalte målene mer konkrete og enklere å drøfte.
Deltakerne blir med på reisen til en eller flere personer fra hjemlandet til Norge gjennom det første året i et nytt samfunn. Med utgangspunkt i casene som beskriver konkrete situasjoner, kan deltakerne dele tanker om hvordan de kan skape seg et godt liv i Norge, og reflektere rundt identitet og opplevde likheter og forskjeller i normer, verdier og praksiser.
Refleksjonsoppgave:
Det å oppleve trygghet, aksept, respekt og tilhørighet vil være viktig for å leve gode liv, uansett bakgrunn. Hva skal til for å skape dette i deltakernes hjemland og i Norge?
Psykologspesialist Zemir Popovac uttaler at det er viktig å reflektere over vansker som flyktninger opplever i landet de kommer til (se Favnebloggen: Postmigrasjonsvansker: Når livet er i ferd med å rakne). Disse vanskene kan knytte seg til å stå utenfor arbeidslivet, miste de sosiale rollene de tidligere hadde, eller en opplevelse av at egne ferdigheter, kunnskaper og kompetanse – egne identiteter – ikke blir bekreftet og anerkjent.
Forslag til utvidet kursopplegg
Segregering, integrering eller assimilering
Familien har vært en stund i Norge. Det finnes ulike tilnærminger og strategier i møte med et nytt samfunn.
Her kan du vise eksempler på ulike strategier før gruppen reflekterer rundt de ulike tilnærmingene:
- Segregering: isolere seg av frykt for å bli for norsk.
- Integrering: ta vare på det man har med seg, og samtidig åpne seg for det norske.
- Assimilering: kaste vekk det meste av det man hadde med seg for å bli mest mulig norsk.
Se Riyadh Al-Baldawi i Migration och anpassning: den okända resan (2013).
Refleksjonsspørsmål:
- Hva kan konsekvensen av de ulike strategiene bli?
Ålesund voksenopplæringssenter har gode erfaringer med å bruke plante- og avleggermetaforen også her:
"Dette med å sette avleggerne i jorda (eller ikke) kan være en fin inngang til det å snakke om hvilke strategier vi bruker i møte med en ny kultur (segregering, integrering og assimilering). Neste gang vi møtes, vil jeg minne dem på at det å bli en del av en ny kultur handler om et valg; om å «plante» seg selv og sørge for at «planten» får den næringen den enkelte trenger. Neste gang har jeg tenkt å ta med en avlegger som er helt forskjellig fra dem vi har i klasserommet. Også den vil trenge den samme omsorgen som de andre – behovene er jo mye de samme, uansett hvordan vi ser ut på utsida eller føler oss på innsida".
Hva skal familiemedlemmene fylle fritiden sin med? Hvilke interesser har de?
Du informerer om ulike tilbud og hvilke forventninger som er knyttet til deltakelse. Deltakerne får kjennskap til tilbud og instanser i lokalsamfunnet, ulike fritidsmuligheter og organisasjoner og hvordan de kan danne nettverk gjennom for eksempel frivillig arbeid, dugnad, foreldredeltakelse og samfunnsdeltakelse.
Målet er at deltakerne får informasjon om relevante tilbud for seg selv og sin familie og kjennskap til hva det eventuelt innebærer av forpliktelser. Bruk case 5 som inngang til diskusjon.
Deltakelse på dugnad
Snakk om deltakelse på dugnad i nabolaget og i idrettslaget. Deltakelse på ulike sosiale arenaer kan være en viktig døråpner til lokalsamfunnet. Man blir kjent med andre gjennom samarbeid mot et felles mål og får på den måten også kunnskap om eventuelle forventninger til deltakelse på de aktuelle arenaene.
Refleksjonsspørsmål:
- Hvordan tenker deltakerne at deres matkultur og tradisjon kan bli et positivt tilskudd på dugnaden?