Fysisk og psykisk helse - migrasjonsprosessen

Publisert: 06. mars 2025

Her finner du forslag til kursopplegg og case-oppgaver for de 10 obligatoriske timene og for et utvidet tilbud til temaet migrasjonsprosessen. Det er opp til kommunene å velge ut hva som passer til den aktuelle gruppen innenfor gitt timeramme.

Forslag til kursopplegg 

Innledning

Etter presentasjonsrunden og informasjon om kurset, anbefaler vi at du på tar opp rammene for kurset:

  • at målet er at det skal være dialogbasert
  • at det er viktig at alle bidrar
  • at en gjensidig respekt for hverandre må ligge til grunn selv om det kan være ulike syn på temaene.

Det kan også være hensiktsmessig å understreke at kurset er en første introduksjon til tematikken, og at du presenterer formålet og de anbefalte målene for første økta.

En plante som bilde på migrasjonsprosessen

Et tips fra praksisfeltet er å ha med en plante til den første veiledningsøkta, som gjerne også har en avlegger. Denne kan være et bilde på migrasjonsprosessen: Planten med røtter og avlegger kan illustrere hvordan deltakerne har sin egen identitet samtidig som de skal etablere seg i et helt nytt og annerledes samfunn. Planten må ha lys og luft, vannes jevnlig og tilføres næring, og den må kanskje også plantes om – men den beholder røttene.

Du kan eventuelt bruke egen erfaring med å flytte som en videre inngang til temaet. Det kan være fra ett sted til et annet i Norge eller fra et annet land til Norge. Dermed kan du beskrive ulike faser i prosessen med å dra fra noe trygt og kjent til å etablere seg i en ny og annerledes sammenheng. Det innebærer å starte på nytt, og det kan ta tid før man finner seg til rette. Poenget her er å beskrive de ulike fasene i en slik prosess. Det er ellers mye som ikke er sammenlignbart ved det å flykte fra krig og det å selv velge å flytte fra et sted til et annet.

Migrasjonsprosessen

Videre kan du bruke modellen «migrasjonsprosessen» for å fortsette samtalen om migrasjonsprosessen og typiske faser i den. Du kan eventuelt også tegne modellen på tavla samtidig som fasene blir beskrevet.

Lysbilder som beskriver migrasjonsprosessen er hentet fra et undervisningsopplegg utarbeidet av Bærum kommune og Vestre Viken, og disse finner du her: «Migrasjonsprosessen». Dette opplegget har et lysbilde som beskriver migrasjonsprosessen (lysbilde 8), et som illustrerer migrasjonsprossesens ulike faser (lysbilde 9) og et som illustrerer hvordan migrasjonsprosessen kan arte seg ulikt for barn og voksne (lysbilde 10).

Vi anbefaler å understreke at dette bare er en modell, og at mennesker er forskjellige og kan ha ulike reaksjoner. Ikke alle som kommer til Norge samtidig, vil være i samme fase, og varigheten på fasene kan også variere. Mennesker kan også gå inn og ut av prosessen. For eksempel kan forskjellige familiemedlemmer være i forskjellige faser, og dette kan skape utfordringer. 

Illustrasjon migrasjonsprosessen

Etter denne innledningen, anbefaler vi å gå over til case med refleksjonsspørsmål, før formidling av informasjon om helsetjenestene.

Informasjon om helsetjenestene

Migrasjonsprosessen henger nøye sammen med helse, både fysisk og psykisk. Denne bolken er en innledning til temaet helse, som vil bli utdypet senere i kurset.

Det er viktig for den enkelte å forstå både sin egen situasjon og situasjonen til de andre i familien, og hvor de er i migrasjonsprosessen. Dette kan bidra til at de klarer å håndtere sin nye hverdag i Norge på en bedre måte. Det å få kunnskap om helsetjenestene i det nye samfunnet kan bidra til å skape trygghet i etableringsfasen.

Her er det viktig å informere om relevante helsetjenester i kommunen, og at det også er mulig å snakke med deg som gruppeveileder, som kan videreformidle kontakt med hjelpeapparatet.

Helsemateriellet på Sunn Start Helsemateriell (sunnstartnorge.no) inneholder stoff om fastlegen, og dette kan være fint å bruke her, jf. "3 – Modul om psykisk helse". Her er det for eksempel spørsmål som "Hva er en fastlege?", "Har du rett på en fastlege?" og "Hvordan får du en fastlege?" Her kan du også finne relevante lysbilder og forslag til samtalespørsmål.

Det kan også være aktuelt å snakke om andre helsetjenester enn fastlegen.

Forslag til utvidet kursopplegg

Hvis kommunen gir et tilbud utover 10 timer, er anbefalte mål at deltakerne

  • får mulighet til å gå mer i dybden på allerede gjennomgåtte temaer ved behov

og/eller

  • få verktøy til å identifisere og håndtere reaksjoner og prosesser i eget liv

Flere i praksisfeltet har fått gode tilbakemeldinger fra deltakerne om å jobbe med toleransevinduet og om å lære ulike stress- og søvnmestringsøvelser. Forslag til noen slike øvelser blir nærmere omtalt under forslag til kursopplegg for et utvidet tilbud i delen om Helse og livsstil, men kan også brukes tidligere i kurset dersom det lar seg gjøre. 

Toleransevinduet

Toleransevinduet er en enkel modell som brukes for å forklare vanlige reaksjoner hos oss mennesker. Som gruppeveileder bør du bruke kunnskapen om toleransevinduet til å forsøke å unngå å utløse deltakernes alarm eller alarmsystem. Kunnskap om hva som kan utløse alarmsystemet, og hva som kan bidra til å komme i balanse, kan gi deltakerne et nyttig verktøy. I denne videoen forklarer Dag Nordanger, psykologspesialist og professor ved OsloMet, toleransevinduet.

Hvordan kan toleransevinduet brukes i klasserommet?

Tilbakemeldingen fra gruppeveileder ved Ålesund voksenopplæringssenter, Janita Flem Tomren, er at toleransevindumodellen er et nyttig verktøy for å forklare hvordan livsbelastninger og traumer kan påvirke læring:

"I forkant av gruppemøtene spør jeg også meg selv: «Hvor er jeg i toleransevinduet mitt i dag? Når jeg møter gruppa mi om en times tid, er toleransevinduet mitt stort eller lite? Hva kan få det til å krympe? Har jeg for eksempel sovet nok, husket å spise, og bærer jeg ubehaget fra møtet jeg deltok i denne morgenen fortsatt med meg?» For å gjøre toleransevindumodellen så konkret som mulig bruker jeg to bilderammer i ulike størrelser". 

Eksempel på hvordan bruke toleransevinduet:

(Du tar fram den største bilderamma og holder den foran ansiktet ditt): "Denne ramma kaller vi toleransevinduet. Når vi er inne i toleransevinduet, håndterer vi følelser og tanker ganske greit, både våre egne og andres, selv om det kan gå litt opp og ned (pek noen ganger opp og ned i bilderamma). Og vi er oppmerksomme på både andre personer og på situasjonen, noe som er svært viktig for læring. Beveger vi oss ut av toleransevinduet, kan det for eksempel bli mye vanskeligere å lære." Her spør vi for eksempel: "Hva tenker dere kan få oss til å falle ut av toleransevinduet?", og vi viser til deltakernes refleksjoner og svar videre i møtet/møtene. For eksempel: "Ja, søvnmangel, lukter, lyder, kroppsholdning eller et tema er eksempler på hva som kan trigge vonde følelser og tanker i oss. Dette kan gjøre at vi faller ut av "vinduet" vårt."

Så forklarer du nærmere (ta fram den lille bilderamma for å illustrere at toleransevinduet blir smalere): "Da krymper toleransevinduet vårt, og jo smalere det blir, jo fortere kan vi falle ut: Vi kan veksle mellom å gå opp og ut (for eksempel sint, irritert, urolig), eller ned og ut (for eksempel nummen, tom, lei oss). Jo yngre vi er, jo smalere er toleransevinduet vårt. Og jo mer slitne vi er, jo smalere blir vinduet. Særlig barn trenger hjelp til å komme inn igjen i toleransevinduet, men også vi voksne kan trenge hjelp til dette."

Erfaringen fra Ålesund var at på et av livsmestringsmøtene sa en av deltakerne som kun hadde gått på norskkurs et par uker, at han vekslet mellom det store og det lille "vinduet", og knyttet dette til følelser rundt det å etablere seg i et nytt land. De fleste kjente seg igjen i det han fortalte.

Men husk også på at toleransevinduet kan utvides! Spør gjerne gruppa: "Hvordan tenker dere at vinduet vårt kan bli større?» Erfaringen fra Ålesund er at dette er en fin måte å avslutte dagen på fordi svarene kan avdekke deltakernes (skjulte) ressurser og styrke handlekraft og mestringstro."

Case-oppgaver

Du kan tilpasse casene til deltakergruppen din, både når det gjelder landbakgrunn, alder på barna, de konkrete utfordringene med mer.

Case 1

Ahmed, Sara, Khaled og Amal er flyktninger fra Syria. Ahmed kom først til Norge, og kona Sara kom gjennom familiegjenforening med de to barna Khaled (10 år) og Amal (4 år) tre år seinere. Ahmed er i full jobb og har lært mye av det norske språket. Gjensynsgleden er stor. Endelig er familien samlet igjen. Så begynner hverdagen. Sara strever med å finne seg til rette. Det er uvant med kaldt vintervær, og det er så mye nytt å sette seg inn i: barnehage og skole for barna og norskkurs og introduksjonsprogram for henne. Hun synes det er vanskelig å lære norsk. Sara sover dårlig, og hun blir mer og mer trist.

Ahmed er svært opptatt med jobben. Sara strever og føler at Ahmed ikke forstår henne. Ahmed på sin side skjønner ikke dette. Han er utålmodig: Kan ikke alle være fornøyde, nå som de er trygge og endelig er sammen igjen? Amal har begynt i en barnehage, hvor det legges godt til rette for henne med språkstøtte og gode lekegrupper. Hun finner seg godt til rette fra første stund. Khaled, derimot, savner vennene sine i Syria og synes skoledagen er svært utfordrende, både med språket og med å få kontakt med de nye klassekameratene sine.

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvor er de forskjellige familiemedlemmene på kurven?
  • Hvordan kan Ahmed bidra til å støtte Sara og Khaled?
  • Kan det å snakke om de ulike fasene i migrasjonsprosessen bidra til at familiemedlemmene forstår hverandre bedre?
  • Hvordan kan Sara og Ahmed, og dermed hele familien, få det bedre?

Eventuelt kan du også spørre:

  • Hvilken fase opplever du selv at du er i nå?
  • Kjenner du igjen at du har beveget deg gjennom noen av de andre fasene?
  • Er noen av dine nærmeste i en annen fase enn deg?

Dette kan deltakerne skrive ned for seg selv til egen refleksjon.

Case 2

Kofi kom til Norge for flere år siden. Kona, Safia, og de to barna kom gjennom familiegjenforening for ikke så lenge siden. Lida (4 år) er urolig og ukonsentrert i barnehagen. Joseph (14 år) har allerede fått kontakt med gutter i nabolaget gjennom fotball, og han er optimistisk selv om mye er uvant og språket er vanskelig. Safia venter på å begynne på norskkurs. Hun er ensom og gråter mye. Kofi har vondt i ryggen og får ikke sove. Far og mor krangler mer etter at mor kom til Norge med barna.

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvor er de forskjellige familiemedlemmene på kurven?
  • Kan det å snakke om de ulike fasene i migrasjonsprosessen bidra til at familiemedlemmene forstår hverandre bedre?
  • Hvordan kan Lida få støtte og hjelp?
  • Hvordan kan mor og far og dermed hele familien få det bedre? 
  • Hvilke råd vil dere gi dem?

Eventuelt kan du også spørre:

  • Hvilken fase opplever du selv at du er i nå?
  • Kjenner du igjen at du har beveget deg gjennom noen av de andre fasene?
  • Er noen av dine nærmeste i en annen fase enn deg?

Dette kan deltakerne skrive ned for seg selv til egen refleksjon.

Faglitteratur for gruppeveileder

  • Holt, Karin (2019): Kultur, migrasjon og traumer Hva trenger hjelperen for å bidra til god psykisk helse og livskvalitet? (Gyldendal)
  • Om toleransevindumodellen:
  • I boka «Utviklingstraumer» av Nordanger og Braarud er toleransevindumodellen både tegnet og forklart. Nordanger, D.Ø. og Braarud, H.C. (2017) Utviklingstraumer. Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Filmsnutt av Dag Nordanger: Traumefeltets nyttigste verktøy?
  • Toleransevinduet, eller «Windows of tolerance», er utviklet av Daniel Siegel (2012, side 281 og følgende sider): Siegel, D. (2012). The Developing Mind: How Relationships and the Brain Interact to Shape Who We Are (2nd ed.). New York: Guilford Press. Modellen er også forklart her. 
  • Tomren, Janita Flem: «Gi meg det beste du kan» En kvalitativ studie av voksne flyktningers erfaringer med hvordan traumer påvirker læring, og hva de identifiserer som suksessfaktorer for læring, Masteroppgave i psykososialt arbeid - selvmord, rus, vold og traumer, Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet Universitet i Oslo, 2016

Verktøy og ressurser